Du er nettopp kommet hjem fra skolen... Du er sliten og har lyst til å ta tankene dine til et helt annet sted. Da flykter man til spillenes verden!
Jeg har alltid vært en meget stor fan av tv og dataspill. Det begynte i barndommen. Fattern hadde kjøpt NES (Nintendo Entertainment Station) til min storesøster på 4 år. Hun spilte det litt, men det var ikke så veldig interessant i den alderen, ei heller for meg som var 1 år og heller ville spise barbiedukkehoder, men det er en annen historie. Resultatet var søvnløse netter for min far ettersom han aldri klarte å slå den onde Browser i super mario. Han ga tilslutt opp.
Selv om jeg syntes spill var uinteressant ble det fort mer gøy etter jeg fylte fem. Da var Super Mario runda etter en liten uke, men det ble dog spilt mye mer grunnet at det var mitt eneste spill. Men da jeg var 6 år skjedde det noe helt supert. Nærmere bestemt Super Nintendo. Og etter det ballet det seg bare på. Playstation, X-box, PC og til dagens X-box 360.
Etter å ha spilt konsoll i flere år skjedde en stor omveltning i år 2002. Da kom det flotte vidunderet PC inn i huset (det skal dog sies at den PC'n var så dårlig at den ble trukket tilbake fra markedet). Strategispill som Empire Earth, Age of Empire, MMORPG som Diablo II, og tilslutt actionspillet Max Payne (som fortsatt er blant mine favoritter). PC åpnet en ny verden over internett, men lite visste jeg om hva som kom til å komme.
Da jeg begynte på videregående bestemte jeg meg for å kjøpe meg en egen PC. 18 lapper senere hadde jeg en meget habil PC på den tiden. Da tenkte jeg mest på FM og Max Payne 2 som den forrige PC'n ikke klarte, men no høyst uventet skjedde. Jeg begynte med World Of Warcraft. Et MMORPG spill som hele 11 millioner i verden spiller (MMORPG står for MassiveMultiplayerOnlineRoleplayingGame). Denne tiden skulle vise seg å bli tøffere enn jeg trodde.
I WoW går man inn i en virtuell verden som er satt i en eventyrverden. Det tar ekstremt langt tid, og for å bli god må man "jobbe" meget hardt. Det første året var jeg det man beskriver som fettnabb aka en nybegynner som suger. Men da jeg begynte å bli bedre tok det av. 5-6 timer daglig ja, men i helgene ble det ofte 6-10+++++++. Galskap!
Hva var det som gjorde så jeg ikke klarte å legge det fra meg? Hvorfor måtte jeg spille mer?
Til tross av manges tanker om at å spille slike spill er asosialt, er denne påstanden riv ruskande gæli. Man finner alltid noen å snakke med, og man knytter også gode bånd med de man spiller mye med. Samholdet man får i et guild man virkelig jobber med er ekstremt sterkt. Det er også grunnen til at man må spille, hvertfall for min del. Når 24 mann sitter og venter på deg for å knerte den siste bossen, er det veldig kjedelig å si: Sorry gutta, rekker ikke raidet idag... Må gjøre noe lekser. Vet du ikke hva raid er?
Leksene droppes, viktigere ting skal skje.
Sånn holdt det på veldig lenge. Altfor lenge for å være mer presis. En timeplan var: Skole, ete, drite, spille og tilslutt sove. En meget spennende dag med andre ord. Ferieturer var en ren smerte grunnet heftige abstinenser verre enn en junkie i Max Payne, som har fått i seg altfor mye Valkyr. Det som faktisk er litt gøy er at overdreven gaming også skapte en ny avhengighet, nemlig snusavhengighet. Så ikke bare spilte jeg som en gal, men jeg snuste også som en gal... Bollocks!
Samholdet og avhengigheten er vel det som holdt det gående å lenge. Noe annet som også gjør WoW så utholdende er at uansett hva du gjør får du aldri runda det. Det er som en klokke, for man kommer aldri til døra. Personlig syntes jeg dette var meget interessant, ettersom jeg alltid pleier å runde spill på under 2 uker. Nå hadde jeg noe jeg kunne drive med som ikke ble ensformig (at det i tillegg slukte penger, det ga vi faen i).
Nå har det seg slik at jeg har sluttet. Jeg har vært nykter i 3 måneder, men noen ganger savner jeg det litt. Man blir et eget fellsesskap med egne lover, ord og ikke minst humor. Man kan si hva man vil men nerdehumor er faenmeg gøy. Det jeg ikke savner er å skrive på tastaturet i søvne, drømme om spillet eller å ha den stygge uvane å si lol istedenfor å le. Stusslig ja, men det var gøy så lenge det varte.
Men derfor begynte jeg å spille et annet spill som likner en smule. Sjekk linken for å ta en nærmere titt! ^^
World of world of warcraft!
Flott innlegg heinziboy. Det at du tar fram egne erfaringer, det gjør at vi som leser skjønner at du har peiling på emnet. Personlig er jeg glad for at vi har slike spill som gjør at vi kan kose oss, men det er så synd når det tar over livet på måten som du beskriver. Forhåpentligvis kan slike blogginnlegg som dette gjøre at flere våkner av dvalen, og skjønner at livet ikke forsvinner selv om du graver deg ned i et spill.
SvarSlett